Kontakt vår ekspert

Rachael Barber
Sustainability Consultant
Grønne sertifiseringer har blitt et symbol på ansvarlig bygningsdesign og hjelper utviklere med å fremheve bærekraftige kvaliteter overfor investorer og leietakere. Men etter hvert som flom, hetebølger og stormer blir mer intense, ønsker vi å finne ut: betyr en sertifisering at en bygning er rustet for klimaekstremer?
Omfanget og utviklingen av sertifiseringsordninger gjør dette temaet stadig mer aktuelt. Etter hvert som bruken øker globalt, påvirker disse rammeverkene hvordan bygninger blir utformet, vurdert og verdsatt.
Samtidig, selv om ordninger som LEED og BREEAM utvikler seg for bedre å adressere klimamotstandsdyktighet, er de fortsatt avhengige av avgjørende beslutninger fra prosjektteam – spesielt når det gjelder valg av klimascenarier og hvordan innsikt om risiko omsettes til design og drift.
Dette fremhever et viktig skille: sertifisering kan indikere en intensjon, men garanterer ikke nødvendigvis faktisk ytelse. Denne artikkelen ser nærmere på hvor dette gapet oppstår, og hva som kreves for å tette det.
Å krysse av bokser eller sikre bygg for fremtiden? Motstandsdyktighetsgapet i bygningssertifiseringer
Selv om nylige oppdateringer – som LEED v5 og BREEAM v7 – legger større vekt på klimamotstandsdyktighet, overlater de fortsatt to avgjørende beslutninger til prosjektteamene: 1. hvilke fremtidige klimascenarier som skal legges til grunn, og 2. hvor grundig klimarisikoinnsikt blir oversatt fra vurderinger til design og drift. Det er nettopp her motstandsdyktighetsgapet oppstår – mellom sertifisert intensjon og faktisk ytelse i praksis.
Ta for eksempel risikoen for overoppheting. En LEED-sertifisert bygning kan oppnå poeng for energieffektivitet ved å bruke høyytelsesisolasjon og vinduer. Men hvis det valgte klimascenariet ikke tar høyde for den økte frekvensen og intensiteten av hetebølger som forventes i området, kan isolasjonen likevel føre til overoppheting, noe som påvirker både komforten til beboerne og bygningens driftseffektivitet.
Uten målrettede tiltak kan selv en grønn sertifisert bygning eller campus feile i å prestere som forventet i et klima i endring. For å lukke dette gapet er tre tiltak avgjørende:
1. Spesifiser relevante sertifiseringskriterier
2. Velg et realistisk verst tenkelig klimascenario og test med oppdaterte lokale værdata
3. Integrer funnene fra klimasårbarhetsvurderingene i kravene til bygningens eller campusens design
Barking Community Diagnostic Centre (CDC)
Klimarobusthet ble en naturlig del av prosjektet fra starten av. Rambøll bistod prosjektgruppen med å identifisere poeng for BREEAM New Construction V6, teste fremtidige klimascenarier og oversette risikoer til konkrete designtiltak.
En tidlig BREEAM-forhåndsvurdering la grunnlaget for en tydelig strategi for både bærekraft og robusthet, mens det fortsatt var mulig å påvirke designbeslutningene. Viktige risikoer som overoppheting, flom, materialenes holdbarhet og byggets langsiktige ytelse ble håndtert proaktivt.
Ved hjelp av dynamisk termisk modellering for både nåværende og fremtidige klimascenarier (DSY2 og DSY3) ble det bekreftet at alle rom oppfylte ISO 7730-komfortstandardene. Modelleringen viste også at bygget er robust både mot hetebølger og kaldere værforhold.

Vurderingsresultater påvirket direkte designet. Holdbare materialer ble spesifisert for å tåle fremtidige klimabelastninger, mens en formell strategi for klimatilpasning adresserte overoppheting, flom, luftkvalitet og systemresiliens. Tiltakene inkluderte modulær konstruksjon, robuste VVS-systemer og langsiktig tilpasningsevne.
Ved å integrere resiliens fra konsept til drift, demonstrerer Barking CDC hvordan helseinstitusjoner kan være tilpasningsdyktige, fremtidsrettede og robuste. Prosjektet oppnådde BREEAM Excellent, og oversatte bærekraftsmål til praktiske, høytytende resultater.
Hvordan takler de nyeste ordningene klimatilpasning?
Miljøsertifiseringer for bygg veileder bærekraftige praksiser, men de varierer i hvordan de adresserer klimatilpasning og har ofte valgfrie krav til klimaresiliens. Miljøsertifiseringer utvikler seg, og nyere oppdateringer - som LEED v5 og BREEAM v7 - signaliserer en sterkere vektlegging av klimaresiliens.
- LEED v5 har tatt det største steget ved å introdusere en obligatorisk vurdering av klimaresiliens, som krever at prosjekter identifiserer minst to kritiske potensielle farer og vurderer deres innvirkning på prosjektet. Resultatene fra denne vurderingen skal brukes til å informere og påvirke designbeslutninger der det er relevant.
- BREEAM v7, derimot, har styrket sitt fokus på karbon gjennom hele livsløpet og bærekraftsrapportering, men behandler fortsatt klimatilpasning som valgfritt, snarere enn en forutsetning.
Andre ordninger tilpasser seg også:
- WELL tilpasser seg kontinuerlig gjennom kvartalsvise oppdateringer av kriterier og har nylig introdusert spesifikke sertifiseringsordninger for boliger og co-working for å møte markedsbehov.
- Green Star (Australia) har krevd klimaresiliens som et minimumskrav for alle prosjekter siden lanseringen i 2020. Som en del av dette forutsettes det at hvert prosjekt fullfører en sjekkliste for klimatilpasning for å identifisere bygningens eksponering for klimafarer, både direkte og indirekte. Resultatene fra sjekklisten om bygningens eksponering for klimarisiko deles med søkeren for å hjelpe med å påvirke designbeslutninger.
- DGNB (Det tyske rådet for bærekraftige bygg) integrerer tilpasningstiltak på tvers av flere kriterier, og tilbyr fleksibilitet og lokal tilpasning, selv om klimatilpasning ikke er et obligatorisk krav og avhenger av kvaliteten på implementeringen og kontinuerlig overvåking.
Selv om disse ordningene oppmuntrer til fremtidsrettet design, foreskriver de ikke spesifikke klimascenarier, og lar dermed viktige beslutninger være opp til prosjektteamet.
Dette er viktig fordi man kan anta at et høyt sertifiseringsnivå betyr at klimatilpasning er fullt adressert, selv når viktige valg om scenarier og designoversettelse aldri ble gjort.
Å tette gapet: Valg av scenario kan utgjøre hele forskjellen
Miljøsertifiseringsordninger foreskriver ikke klimascenarier. I stedet ønsker de at team ser fremover og bruker troverdige data, men de overlater valget av scenario til designteamet.
Den avgjørelsen avhenger vanligvis av lokal politikk, din toleranse for risiko og bygningens levetid. Med andre ord finnes det ingen universell løsning - bare en sterk oppfordring til å planlegge for fremtiden på en måte som gir mening for ditt prosjekt.
Velg et scenario som samsvarer med eiendelens levetid og risikoprofil – langtlevende eller forretningskritiske eiendeler krever ofte planlegging for mer alvorlige scenarier for å unngå kostbare oppgraderinger senere.
Når klimascenarioet er etablert og risikoanalysen fullført, er neste steg å omsette innsikten til handling.
Analysen bør ikke forbli en frittstående rapport; den må informere og forme byggets design. Designteam forventes å integrere funnene i materialvalg, systemer og planløsning for å håndtere identifiserte sårbarheter.
Høyrisikofarer bør prioriteres for risikoreduksjon for å sikre at motstandsdyktighetstiltak er både målrettede og kostnadseffektive. Og stopp ikke ved design – tenk fremover. Driftsplaner for fremtidige bygningsbrukere, som dekker nødberedskap og langsiktig tilpasning, er nøkkelen til å gjøre motstandsdyktighet praktisk og gjennomførbar.
Bunnlinjen
Sertifiseringer for grønne bygg kan være kraftfulle verktøy – men alene garanterer de ikke klimarobusthet.
For å levere klimarobuste eiendeler kreves det at man velger passende klimascenarioer, omsetter risikoinnsikt i design og drift, og integrerer motstandsdyktighet fra starten av. Sertifiseringer kan støtte denne reisen, men bare når de brukes bevisst og i kombinasjon med solid klimarisikoekspertise.
Til syvende og sist er det ikke byggene som oppnår høye rangeringer som vil tåle tidens tann, men de som er designet for å prestere under reelle og fremtidige klimaforhold.