Veien til nullutslipp går via COP26

På COP26, ar verdens ledere sikte på å bli enige om hvor mye og hvor raskt deres nasjoner vil redusere karbonutslipp for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C over førindustrielt nivå.

Zoom-møtene i Covid-19-tiden vil bli erstattet av tøffe og ærlige ansikt-til-ansikt samtaler mellom klimaforhandlere og ledere. To raske spørsmål:

Hvordan kutte karbonutslipp raskt og grundig?

Ifølge til FN vil eksisterende nasjonale klimaforpliktelser for karbonreduksjon føre til en 16% økning i globale karbonutslipp innen 2030, i stedet for å oppnå 45% reduksjonen som er nødvendig for å nå 1,5°C-målet. Kostnadene for reduserende, tilpasnings- og motstandsdyktighetstiltak for vår raskt oppvarmende planet vil være ekstreme.

"Verden er på vei mot nesten 3°C med oppvarming, hvor ekstremvær blir normalt og havnivået stiger dramatisk, med alvorlige konsekvenser for menneskers liv, levebrød og biologisk mangfold," sier Michael Simmelsgaard, konsernsjef i Rambøll. "Regjeringene må gå lengre enn løfter og neste valgsyklus og være spesifikke om hvordan de har tenkt å kutte utslippene grundig og raskt."

På det nylige G7-toppmøtet med verdens største økonomier ble ledere enige om å fase ut kullkraftproduksjon, slutte å finansiere kullverk og sikte mpt 1,5°C-målet.

“Likevel kan mye mer gjøres, spesielt for å muliggjøre en rask overgang til grønn energi. Klare politiske rammer er påtrengende for å ta i bruk grønne energiløsninger i stor skala, inkludert i sektorer som er vanskelig å dekarbonisere som luftfart, skipsfart og tungindustri, sier Michael Simmelsgaard.

Fossilt brensel i dag står for 83% av den globale etterspørselen etter primærenergi og bidrar med omtrent 73% av de globale karbonutslippene. Det å skifte ut fossil energi i nettet vil kreve betydelig utvidelse av sol og vindkraft; storskala utplassering av grønn hydrogen å takle sektorer som er vanskelig å dekarbonisere; og investering i karbonfangst, -utnyttelse og -lagringsteknologier.

På samme tid, en mer bærekraftig vekstmodell som jobber for å redusere fanget karbon i byggemiljøet, samtidig som det vektlegges levedyktighet og sirkulær økonomi, så er disse også nødvendig.

Hvem skal betale for klimatiltak?

G7 ble også enige om å mobilisere 100 milliarder dollar per år fra offentlige og private kilder frem til 2025 for å hjelpe utviklingsland, som vil bli hardest rammet av virkningen av global oppvarming.

Her trengs det også klare retningslinjer for å oppmuntre til stabile langsiktige investeringer fra privat sektor i den grønne omstillingen, både i industriland og utviklingsland. “COP26 må sende et sterkt signal om at regjeringer er klare til å jobbe tett med selskaper for å øke globale investeringer og innovasjon i det grønne skiftet,” sier Michael Simmelsgaard.

Rambøll på COP26

Rambøll deltar på COP26 og deler innsikt for å støtte regjeringer og bedrifter i å ta klimatiltak for å redusere karbonisering, tilpasse og drive frem bærekraftig endring.

“Regulatorer, investorer og kunder presser allerede selskaper til å levere lavkarbonløsninger i sentrale deler av den globale økonomien, fra energi, bygg og transport, til industriell produksjon og landbruk. Hos Rambøll er vi klare til å hjelpe bedrifter og myndigheter på veien mot null”, sier Michael Simmelsgaard.

Lær mer om Rambølls deltakelse på COP26 og tilknyttede arrangementer i Glasgow, og finn ut hvor du kan møte Rambøll på COP26.