Trine Stausgaard Munk
3. september 2025
Design som vann
Ramboll Water og Henning Larsen har nylig slått seg sammen for å utforske et nytt paradigme der vann behandles som en interessent i designprosessen. Vi tok en prat med Trine Stausgaard Munk, leder for bærekraft i Ramboll Water, for å forstå hvordan denne tankevekkende publikasjonen ble til.
1) Hva var bakgrunnen for ideen bak "Design as water", og hvorfor er det nå riktig tidspunkt å introdusere den?
Å jobbe med vann i Rambøll gjenspeiler vårt engasjement for vårt naturlige miljø og vår bekymring for de planetære krisene. Likevel blir vann noen ganger en ettertanke eller en teknisk detalj, til og med et problem, en trussel eller noe vi må kvitte oss med. Overskrifter som «erobringen av skybruddet» eller «kampen mot klimaendringene» insinuerer en kamp mot naturen, og slik krigsretorikk hjelper oss ikke med å adressere de grunnleggende årsakene til våre planetære kriser.
Denne reisen startet med en refleksjon over vår rolle som konsulenter og designere, og en erkjennelse av at det nåværende vannparadigmet ikke vil bidra til å løse verdens vannutfordringer eller de sammenhengende planetære krisene. Derfor begynte vi å undre oss over hvordan vi kunne utvikle et alternativt vannparadigme.
Og hvorfor nå? Vi lever i en tid med økologisk og planetær krise. Fjoråret var det varmeste som er registrert, med ekstremvær og klimaeffekter overalt. Det krever transformasjon i alle sektorer, inkludert i vårt eget arbeid. Vi følte at det var på tide å ta et steg tilbake og virkelig stille spørsmål ved vår tankegang og vårt ansvar som fagfolk.
"Design as water" utfordrer de dominerende fortellingene om hva det vil si å være menneske og hva formålet med design er, samt det kontinuerlige behovet for vekst, utvikling og infrastruktur. Det kobler vår vannkrise til utfordringer innen mental helse, ulikhet og tap av biologisk mangfold. Vann er alltid til stede og alltid relevant. Når vi designer som vann, blir vann vår klient, vår veileder og vår lærer.
2) Publikasjonen foreslår at vann ikke bør behandles som en ressurs, men som en historieforteller og veileder. Hvordan ser det ut i praksis — kan du dele et eksempel?
Vårt team er veldig inspirert av den feministiske forfatteren Astrida Neimanis, som snakker om «bodies of water», og økologen Robin Wall Kimmerer, som introduserer planter som våre lærere. Når vi beveger oss mot å designe som vann, anerkjenner vi oss selv som vannkropper, sammenkoblet og avhengig av våre vannsykluser, hvor vi låner fra og bidrar til våre lokale vannsystmer. Vi går fra å oppfatte vannsyklusen som noe som er utelukkende eksternt, til noe som også er en del av oss. Dette perspektivet utfordrer vår rolle som designere, ingeniører eller arkitekter, og hjelper oss med å forstå oss selv som en del av et globalt økosystem og den samme vannfamilien.
Det handler også om å lære av vannets naturlige egenskaper, omfavne kompleksitet og flyte med strømmen. Vi ønsker å jobbe mer som vann. Det finnes inspirasjon både i mønstrene vi ser i vannverdenen, som vi kan oversette til design gjennom biomimetikk, og i de mykere kvalitetene vann innehar. Vann skaper forbindelser. Vi er alle koblet sammen gjennom det, og den bevisstheten bør være mye mer fremtredende i arbeidet vårt.
3) Du snakker om å gå bort fra å “løse” til å “forvalte.” Hvilket tankeskifte krever dette fra designere, ingeniører og planleggere – og hvordan kan det endre vårt daglige arbeid?
For virkelig å arbeide som vann, må vi koble oss til den vannrike verden og vårt vannrike selv, og gå inn i prosjekter som forvaltere av våre vannforbindelser og økosystemer. Akkurat som vann utvikler vi oss, lærer, tilpasser oss og flyter, og vi omfavner vår rolle som designere for å opprettholde liv og skape betingelser for økosystemenes helse. Ved å la vannet veilede våre design og beslutninger, omfavner vi stedets systemer og arbeider med dem, i stedet for mot dem. I det øyeblikket vi arbeider mot vannet, øker vi ofte våre egne sårbarheter. Så vann kan være en sterk alliert i å designe for motstandsdyktighet.
Men de fleste av oss vet egentlig ikke hvilken vannsyklus vi er en del av. Vi bare skrur på kranen og tar det for gitt. I en forvaltningsmentalitet for vann ville vi vite nøyaktig hvilke sykluser vi er en del av, og vi ville ta vare på hele syklusen, enten det er på kontoret, hjemme eller i prosjektene våre, og anerkjenne vår deltakelse i og avhengighet av disse syklusene.
Forvaltning betyr å gi disse lokale vannsyklusene en stemme i design og beslutningstaking. Det betyr å la vannets visdom og stedets historier veilede vår vei mot motstandsdyktighet.
4) Hvordan håper du at Design som vann vil påvirke samtalene vi har med kunder og samarbeidspartnere?
Jeg håper Design som vann hjelper kundene og samarbeidspartnerne våre med å utvikle en dypere forståelse og omsorg for vannsyklusene som opprettholder vår eksistens. Jeg håper det utløser noen vanskelige, men svært nødvendige samtaler. I generasjoner har vi plassert infrastruktur i sensitive områder uten å vurdere de langsiktige konsekvensene. Å forvalte vann betyr å spørre om disse praksisene bør fortsette. Det betyr å utfordre status quo. For eksempel, finnes det steder hvor vi rett og slett bør slutte å bygge, som våtmarker eller andre beskyttede vannområder?
Ni av ti klimahendelser er vannrelaterte, så vann er kjernen i motstandsdyktighet. Altfor ofte reduserer ny infrastruktur motstandsdyktigheten og øker sårbarheten. Et grønt, ubebygd område er vanligvis mer motstandsdyktig enn det vi bygger oppå det. Design som vann utfordrer oss til å tenke i systemer, i forbindelser, og til å anerkjenne at hvert inngrep påvirkes av og påvirker en lokal vannsyklus.
Det reiser også spørsmålet: hvem er egentlig klienten? Våre prosjekter etterlater fotavtrykk som vil vare i generasjoner. Kanskje klienten vår ikke er utbyggeren, byen eller forsyningsselskapet. Kanskje det er stedet selv, samfunnet eller vannet.
«Ni av ti klimaendringshendelser er vannrelaterte, så vann står i sentrum for motstandsdyktighet. Altfor ofte reduserer ny infrastruktur motstandsdyktigheten og øker sårbarheten.»
5) Hvis det er én idé fra "Design som vann" du håper leserne tar med seg inn i sitt neste prosjekt, hva ville det vært?
Jeg håper at leserne finner mot til å være vannets stemme, stille kritiske spørsmål, utfordre det vante, og bringe tilknytning og empati inn i design og beslutningstaking.
Mange av stressfaktorene vi opplever i dag, er et resultat av at vi er frakoblet naturen, og vann er en av de mest kraftfulle måtene å gjenopprette den forbindelsen på. Tenk på hva som skjer når vi er nær en innsjø, en elv, eller bare lytter til lyden av vann. Stressnivåene våre synker, og vi blir minnet på naturens helbredende krefter. Menneskets eksistens og velvære er direkte knyttet til helsen til våre vannsystemer.
Forestill deg å starte en workshop utendørs ved et vann, eller å introdusere lyden av vann mens du inviterer til kreative samtaler. Eller til og med å spørre vannet hvordan det føler om en designbrief eller et forslag. Det kan ikke bare være morsomt og annerledes, men også bidra til å belyse handlinger og beslutninger på en ny måte.
Jeg inviterer deg til å se deg selv som en forvalter av vann i din neste samtale, workshop eller styremøte, og spørre deg selv hvordan du kan inspirere til vannforvaltning rundt deg.
Design som vann
Denne veiledningen er for alle som ønsker å sette vann i sentrum for design og beslutningstaking, som en viktig og kraftfull interessent.
Vil du vite mer?
Trine Stausgaard Munk
Head of Sustainability, Ramboll Water
Martin Zoffmann
Communications Manager, Ramboll Water
+45 51 61 45 75