Design som vann

1) Hva var bakgrunnen for ideen bak "Design as water", og hvorfor er det nå riktig tidspunkt å introdusere den?

Å jobbe med vann i Rambøll gjenspeiler vårt engasjement for vårt naturlige miljø og vår bekymring for de planetære krisene. Likevel blir vann noen ganger en ettertanke eller en teknisk detalj, til og med et problem, en trussel eller noe vi må kvitte oss med. Overskrifter som «erobringen av skybruddet» eller «kampen mot klimaendringene» insinuerer en kamp mot naturen, og slik krigsretorikk hjelper oss ikke med å adressere de grunnleggende årsakene til våre planetære kriser.

Denne reisen startet med en refleksjon over vår rolle som konsulenter og designere, og en erkjennelse av at det nåværende vannparadigmet ikke vil bidra til å løse verdens vannutfordringer eller de sammenhengende planetære krisene. Derfor begynte vi å undre oss over hvordan vi kunne utvikle et alternativt vannparadigme.

Og hvorfor nå? Vi lever i en tid med økologisk og planetær krise. Fjoråret var det varmeste som er registrert, med ekstremvær og klimaeffekter overalt. Det krever transformasjon i alle sektorer, inkludert i vårt eget arbeid. Vi følte at det var på tide å ta et steg tilbake og virkelig stille spørsmål ved vår tankegang og vårt ansvar som fagfolk.

"Design as water" utfordrer de dominerende fortellingene om hva det vil si å være menneske og hva formålet med design er, samt det kontinuerlige behovet for vekst, utvikling og infrastruktur. Det kobler vår vannkrise til utfordringer innen mental helse, ulikhet og tap av biologisk mangfold. Vann er alltid til stede og alltid relevant. Når vi designer som vann, blir vann vår klient, vår veileder og vår lærer.

2) Publikasjonen foreslår at vann ikke bør behandles som en ressurs, men som en historieforteller og veileder. Hvordan ser det ut i praksis — kan du dele et eksempel?

Vårt team er veldig inspirert av den feministiske forfatteren Astrida Neimanis, som snakker om «bodies of water», og økologen Robin Wall Kimmerer, som introduserer planter som våre lærere. Når vi beveger oss mot å designe som vann, anerkjenner vi oss selv som vannkropper, sammenkoblet og avhengig av våre vannsykluser, hvor vi låner fra og bidrar til våre lokale vannsystmer. Vi går fra å oppfatte vannsyklusen som noe som er utelukkende eksternt, til noe som også er en del av oss. Dette perspektivet utfordrer vår rolle som designere, ingeniører eller arkitekter, og hjelper oss med å forstå oss selv som en del av et globalt økosystem og den samme vannfamilien.

Det handler også om å lære av vannets naturlige egenskaper, omfavne kompleksitet og flyte med strømmen. Vi ønsker å jobbe mer som vann. Det finnes inspirasjon både i mønstrene vi ser i vannverdenen, som vi kan oversette til design gjennom biomimetikk, og i de mykere kvalitetene vann innehar. Vann skaper forbindelser. Vi er alle koblet sammen gjennom det, og den bevisstheten bør være mye mer fremtredende i arbeidet vårt.