Følgeforskning: Redusert arbeidstid ga bedre arbeidsmiljø

Introduksjon

Å jobbe i barnehage karakteriseres ofte som givende, men slitsomt. Sektoren preges i stor grad av høyt sykefravær, høyt frafall fra yrket og en utfordrende rekrutteringssituasjon. Barnehageansatte har høye emosjonelle krav på jobb, er ofte utsatt for støy, arbeider på huk og knær samt gjør ubekvemme løft. Mange er psykisk utmattet etter jobb og blir helt eller delvis uføre før de når pensjonsalder. Avgangsalderen er i snitt rundt 62 år.

Som en del av arbeidet med å finne gode løsninger i barnehagesektoren, innførte Stavanger kommune og Oslo kommune redusert arbeidstid i hver sin kommunale barnehage høsten 2023. I to år har de ansatte i barnehagene jobbet 80 prosent med 100 prosent lønnskompensasjon. Gjennom forsøket har konsulenter fra Rambøll Management Consulting forsket på effektene av redusert arbeidstid i barnehagene. Formålet med følgeforskningen har vært å undersøke hvordan redusert arbeidstid har påvirket barnehagenes arbeidsmiljø og tjenestekvalitet, samt undersøke og vurdere økonomiske konsekvenser av tiltaket. Nå som forsøket er over, foreligger endelige funn og konklusjoner.

Resultatene fra følgeforskningen tyder på at redusert arbeidstid har hatt en positiv effekt på flere forhold ved ansattes psykososiale arbeidsmiljø og overskudd. Samtidig er det tydelig at effekten av redusert arbeidstid er forskjellig fra person til person. De ansatte i barnehagene varierer i alder, erfaring, familiesituasjon, hvilken rolle de har, og hvilken bakgrunn de har. Resultatene tyder på at færre timer på jobb kan være positivt for mange, samtidig som det ikke påvirker andre i like stor grad. Resultatene viser ingen robust og vedvarende effekt på tjenestekvaliteten i barnehagen eller sykefraværet. Hvorvidt effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvalitet og sykefravær er fraværende eller om tidslinjen ikke er lang nok og /eller omfanget stort nok, kan ikke forskningen svare ut.

Kort om metoden

Følgeforskningen har blitt gjennomført med en forsøksgruppe og en kontrollgruppe. I forsøksgruppen ligger de to barnehagene med redusert arbeidstid. I kontrollgruppen ligger to sammenlignbare barnehager fra hver sin kommune. Disse barnehagene ligner i størrelse, organisering og ligger under den samme barnehageledelsen i hver sin kommune. Likevel er det forskjeller mellom barnehagene knyttet til lokal ledelse, kultur og praksis, herunder sammensetning av ansatt- og barnegruppene. Dette kompliserer sammenligningsgrunnlaget på tvers av barnehagene.

Følgeforskningen bygger på en hypotese om at effekter av redusert arbeidstid først vil gjøre seg gjeldende i forhold som er tett knyttet til arbeidsmiljøet, som ansattes opplevde krav, trivsel og helsebelastning. Etter hvert vil eventuelle endringer i det psykososiale arbeidsmiljøet påvirke ansattes overskudd i jobben. Økt overskudd vil igjen kunne påvirke ansattes utførelse av jobben, og på noe lengre sikt, føre til en endring i tjenestekvaliteten.

For å undersøke ansattes psykososiale arbeidsmiljø og tjenestekvaliteten i barnehagen, ble det gjennomført spørreundersøkelser til ansatte og de eldste barna i barnehagen, intervjuer med ansatte og foreldre, samt observasjon av de minste barna i barnehagen. Det er ikke gjennomført en nullpunktsmåling blant ansatte, foreldre og barn, altså en måling av situasjonen før forsøket med redusert arbeidstid ble igangsatt. Dermed mangler vi et sammenligningsgrunnlag for opplevelsen av psykososialt arbeidsmiljø og tjenestekvalitet før og etter innføring av forsøksprosjektet. For å undersøke økonomiske konsekvenser av tiltaket, har vi analysert tall og statistikk fra kommunene fra før forsøket frem til slutten av forsøket.

I evalueringen har vi valgt å vektlegge endring i hver barnehage over tid. Dersom noe endret seg knyttet til tjenestekvalitet eller psykososialt arbeidsmiljø i en eller begge forsøksbarnehagene, men ikke i kontrollbarnehagene, eller motsatt, er det sannsynlig at endringen kan skyldes forsøksprosjektet med redusert arbeidstid. Eventuelle endringer knyttet til kostnader, vikarbruk og sykefravær, kan i større grad tilskrives redusert arbeidstid fordi vi har tall fra før innføringen av forsøket.

Funn fra forskningen

Samlet sett tyder funn fra evalueringen på at redusert arbeidstid har hatt en positiv effekt på de ansattes psykososiale arbeidsmiljø og overskudd, men at vi enda ikke kan konkludere om effekten på tjenestekvalitet og sykefravær. For å kunne konkludere om effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvalitet og sykefravær, samt for å styrke og bekrefte sammenhengen mellom redusert arbeidstid og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og ansattes overskudd, trengs ytterligere forskning – både over lenger tid og med et større omfang.

Effekten av redusert arbeidstid på det psykososiale arbeidsmiljøet i barnehagene

For forsøksbarnehagene tegner resultatene fra følgeforskningen et bilde av at det har vært en positiv utvikling på flere psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet, inkludert ansattes overskudd, gjennom forsøksperioden. Utviklingen i psykososialt arbeidsmiljø i forsøksbarnehagene skiller seg også vesentlig fra utviklingen i kontrollbarnehagene på visse områder. Resultatene viser at forsøksbarnehagene og kontrollbarnehagene har utviklet seg ulikt gjennom forsøksperioden, med hensyn til ansattes psykososiale arbeidsmiljø, hvor de ansatte i forsøksbarnehagene har opplevd en større positiv utvikling enn ansatte i kontrollbarnehagene. Samtidig tyder resultatene på at redusert arbeidstid påvirker de ansatte på ulike måter, at det er forskjell mellom barnehagene og at det kan være flere forhold som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet og ansattes overskudd. Samlet sett tyder likevel våre funn på at redusert arbeidstid har bidratt til en positiv utvikling i ansattes psykososiale arbeidsmiljø og overskudd.

Effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvaliteten i barnehagene

Resultatene fra følgeforskningen gir ikke et tydelig bilde av hvordan tjenestekvaliteten i barnehagene har blitt påvirket av redusert arbeidstid. Funn fra intervjuene peker på at mange ansatte bruker mye av overskuddet sitt inn i jobben – uavhengig av redusert arbeidstid. At ansatte både med og uten redusert arbeidstid, bruker det overskuddet de har til å gi et godt tilbud til barna, kan være en del av forklaringen på manglende signifikante resultater i ansattundersøkelsen. Det kan også hende forsøksperioden ikke har vært tilstrekkelig lang for å kunne plukke opp eventuelle effekter på tjenestekvaliteten, og at tjenestekvaliteten og barnehagehverdagen påvirkes av flere andre faktorer. Hvorvidt effekten av redusert arbeidstid på tjenestekvalitet er fraværende eller om tidslinjen ikke er lang nok, kan ikke denne studien svare ut.

Økonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid

Med hensyn til de økonomiske konsekvensene av forsøket, ser vi at lønnskostnadene i barnehagen med redusert arbeidstid økte som en konsekvens av flere ansatte. Sykefravær kort tid har gått noe ned sammenlignet med før forsøket, men disse endringene er ikke statistisk signifikante. Sykefravær lang tid har gått opp, men heller ikke disse endringene er statistisk signifikante. Kostnader til vikarer har økt mer enn sykefraværet, men dette skyldes faktorer ikke direkte knyttet til forsøket. Vi kan derfor ikke konkludere med at redusert arbeidstid har hatt innvirkning på sykefravær, vikarkostnader eller overtid.

Det var ikke en forventning om at sykefraværet ville bli kraftig redusert innenfor forsøksperioden på to år. Redusert arbeidstid har noen direkte kostnader ved økt ressursbehov på kort sikt, mens lavere sykefravær er en potensiell gevinst på lang sikt, som følge av økt overskudd og forbedret psykososialt miljø. To år med redusert arbeidstid har ikke vært tilstrekkelig for å påvise mulige effekter på sykefravær. Denne studien kan ikke svare ut om manglende effekt på sykefraværet er fordi effekten er fraværende eller om tidsserien ikke er lang nok og/eller antallet stort nok.

Les og last ned rapporten her.