Løfter fram sosial verdi

Managementkonsulent Christine Lunde Rasmussen og arkitekt Helene Bekker møtes ofte. Enten i Rambølls luftige hovedkvarter eller i Henning Larsens lyse studio lenger nede i København. Begge eksempler på kontorer designet for samhandling og sosialt samhold. Som mange ganger før er temaet sosial verdi i byggemiljøet. Vi satte oss ned med dem for å forstå sosial verdi, og hva det betyr for aktører i bransjen.

Helene: “For meg, som arkitekt, er sosial verdi i bygningsmiljøet innvirkningen bygningsmiljøet har på alle innbyggere, på mange ulike nivåer og på mange ulike måter. Det handler om hvordan det bygde miljøet kan øke livskvaliteten for oss alle, og hva enn det måtte bety for oss som individer.”

“For eksempel kan det å skape tilgjengelige fellesskapsfasiliteter støtte lokalsamfunn og bekjempe ensomhet – eller hvordan det å skape grønne og aktive byrom i ulike nabolag kan invitere og inspirere barn og voksne til å komme seg ut og tilpasse seg en mer aktiv livsstil, som igjen forbedrer deres helsen og velvære - som fører til reduserte helsekostnader for samfunnet som helhet."

Christine: “Vel, jeg er enig med Helene i at i det bygde miljøet er sosial verdi-innvirkningen eller bidraget fra byen, nærområdet eller et gitt bygg til livskvalitet. Dette kan omfatte et svært bredt spekter av aspekter, som helse, inkluderende vekst, sysselsetting, samhold i samfunnet og så videre – både på individ- og samfunnsnivå. Dette betyr at vi må skreddersy vår forståelse av sosial verdi til det konkrete prosjektet. Helene: For eksempel, i et prosjekt vi jobber med kalt Happy Homes, var fokuset vårt på å identifisere drivere for lykke for folk som bor i rekkehus.”

Helene: "Jeg ser det som en integrert del av jobben vår å tenke på den sosiale verdien og å innlemme løsninger som støtter en positiv innvirkning og utforme fysiske miljøer som gir næring til det vi ofte kaller "det gode liv".

Tenk på det på denne måten: det bygde miljøet former bevegelsene våre og definerer i stor grad hvordan vi beveger oss rundt, eller hvem vi møter på veien for eksempel. Det bygde miljøet kan øke eller redusere sjansen for interaksjoner. Det betyr at måten vi designer på har mange sosiale implikasjoner. Derfor er fornuftig å vurdere det når vi designer. Uten dette fokuset ville arbeidet vårt ikke vært noe mer enn estetikk, form og form - og i verste fall kan det ha negativ sosial innvirkning på enkeltpersoner og samfunn."

Christine: “Nei, men det er det vi håper å påvirke. Akkurat nå er det ingen kultur for systematisk å jobbe med sosial verdi, verken for å være eksplisitt på hvilken innvirkning vi ønsker å oppnå og sikre at design har den tiltenkte innvirkningen – eller for å bygge kunnskap for å informere om fremtidig design og transformasjoner av det bygde miljøet. Sosial verdi handler i bunn og grunn om å eksplisitt si hvilken endring vi ønsker å få til når vi designer, transformerer og bygger. Hvordan vil vi at byene og bygningene våre skal forme livene våre, og hvilke avveininger kan det være? Først når vi gjør dette krystallklart, kan vi sikre størst innvirkning med våre prosjekter."

Christine: “Ettersom sosial verdi er så omfattende, har vi utviklet en helhetlig modell med fire overordnede temaer som vi bruker i prosessen: ‘Inkluderende vekst’ som dekker ting som helse, sysselsetting, utdanning, bolig osv. Deretter ‘Lokalsamfunn og identitet’ som dekker en delt identitet, samfunnsmessig samhørighet og mangfold. "Fleksibelt og inkluderende miljø" dekker tilgang til natur, grønn energi og inkluderende offentlighet. Og på tvers av det jobber vi med “Engasjement og deltakelse” for å sikre at innbyggere og beslutningstakere er i førersetet."

Christine: "Absolutt. Vi kan vurdere sosial verdi på mange forskjellige måter. Noen er kvalitativt basert på vurderinger fra for eksempel beboere eller interessenter. Men vi kan også jobbe med pengeverdier, og vi har forskjellige verktøy for nettopp det: For eksempel en sosial verdivurdering eller en sosial konsekvensanalyse som vi bruker for å estimere samfunnsverdien i monetære termer over en gitt periode. Dette er metoder som er godt utviklet innenfor velferdsdomenene og som kan overføres til det bygde miljøet. Jeg tror vi kommer til å se mye mer av det i fremtiden."

Helene: “Som et første skritt må vi jobbe på tvers av sektorer. Det er først når arkitekter, utviklere, konstruktører, finansierere og samfunnsverdieksperter jobber sammen at vi kan utvikle en sterk bevegelse. Da må vi ha et utforskende sinn, være klare til å teste ut nye metoder og nye måter å gå på og investere i dette ganske nye feltet. Og til slutt må vi dele erfaringer og snakke om våre suksesser så vel som fiaskoer, slik at vi kan lære og forbedre oss underveis."

Christine: "Vel, jeg tror vi ikke bare trenger å øke bevisstheten, men mer fundamentalt å bygge en kultur der sosial verdi er i forkant av et gitt prosjekt. Dette krever at vi bygger kompetanse og verktøy for å definere sosiale verdier, og at vi utvikler måter å følge opp og vurdere om vi er i rute mot våre mål.

Sikkert, dette er en lang prosess. I Rambøll har vi innledet et tverrsektorielt samarbeid mellom arkitekter, ingeniører, vann- og energirådgivere og våre spesialister innen sosial verdivurdering og transformasjon. Det er så mye å hente, og den positive lærdommen så langt gir oss en appetitt på mer."