Sa'ad Ahmed, Pernille Krogh Ohms
9. juni 2025
Hvordan kan vi redusere miljøpåvirkningen av byutvikling?
Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer, og dette tallet forventes å stige til 6 milliarder innen 2041. En banebrytende studie støttet av Ramboll-stiftelsen gir innsikt i bærekraftig byutvikling.
Innen 2050 vil to tredjedeler av verdens befolkning bo i urbane områder, ifølge FN – 2,5 milliarder flere enn dagens tall. Denne stadig økende veksten krever en bærekraftig tilnærming til byutvikling som ikke setter de avtalte klimamålene i fare.
En studie fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) undersøker hvordan man kan redusere den miljømessige påvirkningen av urban vekst. Støttet av Ramboll-fondet i samarbeid med Danmarks Innovationsfond og Realdania, brukte Pernille Krogh Ohms, bærekraftsspesialist hos Ramboll, og hennes medforskere DTUs 110 hektar store Lyngby-campus – med sitt mangfoldige byggemiks av 11 forskjellige arketyper – for å utforske hvordan man kan redusere klimagassutslipp samtidig som man utvider utviklingen.
For øyeblikket forbruker byer over to tredjedeler av verdens energi og står for mer enn 60 % av klimagassutslippene; en mer bærekraftig tilnærming til byer vil også forbedre livskvaliteten. Her er de viktigste anbefalingene for beslutningstakere i byer.
- Reduser energibruk i drift
- Reduser nytt gulvareal
- Avkarboniser energiforsyningen
- Reduser innebygd karbon
- Forbedre varmeeffektiviteten
Reduser operasjonelt energiforbruk
En stor kilde til klimagassutslipp i byer er energiforbruket til bygninger. Forskerne fant at å redusere energibehovet til eksisterende bygninger vil gi den største reduksjonen i alle påvirkningskategorier.
I 2022 samarbeidet Ramboll med Det europeiske miljøbyrået (EEA) for å redusere karbonutslipp gjennom renoveringer som forbedrer energieffektiviteten. Bygningsmassen i EU står for 36 % av de totale klimagassutslippene i EU, og Rambolls arbeid bidro til å forbedre det politiske rammeverket. Ramboll analyserte effekten av eksisterende bygninger og ga anbefalinger for å øke energieffektiviteten, inkludert tiltak rettet mot boliger, som fortsatt er en betydelig kilde til etterspørsel ettersom urban utvikling fortsetter.
Reduser nytt gulvareal
FN har funnet at for å møte etterspørselen vil det bygges 230 milliarder m² gulvareal – tilsvarende størrelsen på Japan – hvert år fram til 2060. Adaptiv gjenbruk, renovering og ombygging kan gi nytt liv til eldre bygninger og føre til en 10 % reduksjon i nytt gulvareal. Bruk av biogene materialer til utvidelser og oppgraderinger kan ytterligere redusere karbonpåvirkningen.
En annen studie av Pernille Krogh Ohms og andre fant at bygninger ofte rives før slutten av deres levetid. Å rive en bygning og erstatte den med en ny av tilsvarende størrelse kan føre til 35 % høyere CO2-utslipp enn renovering. Tilpasning av bygningsutforminger for å romme flere brukere – for eksempel ved å redusere størrelsen på korridorer – kan redusere miljøpåvirkningen av økt plassbehov.
Renovering kan også være opptil 45 % mer kostnadseffektivt; over 50 år er det dobbelt så dyrt å bygge nytt. Når økt byggeaktivitet ikke kan unngås, kan vertikal bygging gjøre det mer bærekraftig, ved å unngå økt gulvareal og redusert tilgjengelig land.
Avkarboniser energiforsyningen
Forskere fant at generell avkarbonisering ville redusere skader på økosystemer med 24,5 % fra 2023 til 2035. Dette alene vil imidlertid ikke være tilstrekkelig. Studien konkluderte med at for at bygningsmassen skal være i tråd med 1,5°C-målet, må varme- og elektrisitetsforsyningen fullstendig avkarboniseres – men byplanleggere kan ikke bare forvente at samfunnet løser dette problemet alene.
“Avkarbonisering er ikke nok i seg selv for å oppnå 1,5°C-målet. Eiere av bygningsmassen må ta ytterligere tiltak for å tilpasse seg og kan ikke bare stole på teknologiutvikling i samfunnet rundt.”
Planleggere må balansere etterspørselen etter
økt bygging med miljøpåvirkning, ved å bruke fornybar energi i alle ledd av prosessen for å redusere den miljømessige påvirkningen per enhet ved ytterligere utvikling.
Ettersom byveksten fortsetter, er det avgjørende å fokusere på bærekraft og avkarbonisering.
Reduser innebygd karbon
Avkarbonisering av byggeprosessen er avgjørende for å redusere upfront eller innebygd karbon. Teknikker som bruk av prefabrikkerte komponenter reduserer utslipp og luftforurensning betydelig sammenlignet med tradisjonell byggevirksomhet på stedet. I tillegg bidrar bruk av lavutslippskjøretøy til transport av materialer til byggeplasser også til å avkarbonisere prosessen.
Bruk av biogene materialer, som tre, er en annen måte å redusere innebygd karbon på grunn av lavere karbonavtrykk sammenlignet med konvensjonelle byggematerialer. Å redusere innebygd karbon gjennom bærekraftige byggepraksiser bidrar betydelig til å redusere den totale miljøpåvirkningen og kompletterer andre tiltak.
Forbedre varmeeffektivitet
Bygninger med lite isolasjon – målt til mindre enn 3 kg per kvadratmeter – har ofte et høyere oppvarmingsbehov. Hvis disse bygningene målrettes for energifokusert renovering, vil de kreve mindre oppvarming og dermed ha lavere miljøpåvirkning.
Avkarbonisering av varmemiksen for bygninger bidrar også, og reduserer skaden på økosystemer med 27,5 % innen 2035. Bedre isolerte bygninger vil dempe økningen i varmebehov sammenlignet med vanlig byggepraksis og varmemiks. Bruk av visse byggematerialer, som tre, kan øke den termiske effektiviteten til en bygning, noe som fører til et mer miljøvennlig resultat.
«Jeg tror at våre funn, som viser at det er viktig å kombinere flere avbøtende strategier, også vil gjelde for andre bygningsmasser. Studien vår er en demonstrasjon av hvordan vi kan kombinere ulike strategier for å nå de målene vi trenger å oppnå»
Bærekraftig byutvikling er mulig
Etterspørselen etter urbane områder øker, men det er ikke uunngåelig å overskride Paris-målene. Bybeslutningstakere bør vurdere disse anbefalingene for å redusere miljøpåvirkningen av å imøtekomme en rask økning i byboere.
“Selv om funnene våre er spesifikke for denne bestemte bygningsmassen,
er jeg trygg på at vi ville finne noen av de samme trendene for andre bygningsmasser,” fortsetter Pernille Krogh Ohms.
Byvekst og en bærekraftig fremtid utelukker ikke hverandre. Ved å kombinere disse avbøtende strategiene kan byplanleggere fremme bærekraftig vekst som følger klimamålene og gjør samfunn mer robuste og levelige.
Vil du vite mer om rollen bygningsomforming spiller i å avkarbonisere bygninger? Oppdag Rambolls bærekraftige renoveringsguide
Vil du vite mer?
Pernille Krogh Ohms
Sustainability Specialist
+45 60 36 12 97