Huschke Diekmann
21. september 2025
Fire lærdommer om å bygge motstandsdyktige og fremtidsrettede jernbanenettverk
Jernbanenettverk over hele verden står under økende press fra ekstremvær, cybertrusler og aldrende infrastruktur. Dette gjør motstandsdyktighet til en toppprioritet og setter søkelys på hvordan vi kan opprettholde en pålitelig togdrift, selv i møte med stadig flere utfordringer.
I land som Tyskland og Storbritannia har tiår med manglende investeringer ført til forsinkelser på rundt en tredjedel av langdistansetogene[1][2], økte vedlikeholdskostnader og redusert passasjertillit. Bare i Europa koster flom jernbanenettet rundt €580 millioner årlig - et beløp som kan øke med 310 % ved 3°C global oppvarming uten ytterligere tilpasningstiltak[3].
Samtidig har cyberangrep og terrorhandlinger mot transportinfrastruktur økt de siste årene[4][5]. Fordi jernbaner er avgjørende for økonomisk kontinuitet og bærekraftig mobilitet, er det nå en hoved prioritet for myndigheter og jernbaneoperatører å sikre at systemene tåler påkjenninger – og fortsetter å fungere trygt og effektivt.
Rambølls globale jernbanedirektør, Huschke Diekmann, gir fire sentrale innsikter for hvordan eiere og operatører kan styrke jernbanens motstandsdyktighet og fremtidssikre driften.
1. Hva betyr motstandsdyktighet i jernbanesektoren – og hvorfor har det blitt en strategisk nødvendighet?
Huschke Diekmann: «Motstandsdyktighet handler om jernbanens evne til å tåle, tilpasse seg og komme seg etter forstyrrende hendelser – enten de er klimarelaterte, teknologiske eller driftsmessige. Det innebærer å sikre robust infrastruktur, opprettholde pålitelig drift og støtte langsiktig verdibevaring.
I dag ses motstandsdyktighet ikke lenger som et rent teknisk spørsmål, men som en strategisk forutsetning. Etterspørselen er stor, særlig på grunn av økende bekymring for hvordan naturhendelser som flom, skogbranner og jordskjelv påvirker jernbanenett. Motstandsdyktighet henger også tett sammen med bærekraft – for eksempel gjennom bruk av holdbare, lavkarbonmaterialer og systematisk vedlikehold over 30–50 år for å maksimere levetid og ytelse
Teknologi spiller en nøkkelrolle i dette skiftet. Sensorer som overvåker tilstanden i broer og tunneler kan oppdage belastning eller strukturell slitasje tidlig, slik at man kan iverksette målrettede og kostnadseffektive tiltak. Andre sensorer kan utløse nødstopp ved flom eller jordskjelv for å sikre trygg drift.
Men motstandsdyktighet handler også om tankesett: å planlegge levetid, vedlikehold og samspill i leverandørkjeden helt fra starten av.»
2. Hvilke risikoer og sårbarheter preger jernbanen i dag – og hvordan bør de prioriteres?
Huschke Diekmann: «Jernbanen møter nå et stadig mer komplekst risikobilde. Klimarelaterte farer som skinneutglidning i varme, ras og flom skjer oftere og med større alvor. Infrastrukturforvaltere bør prioritere risiko basert på sannsynlighet, konsekvens og systemkritikalitet. Klimatilpasning bør inkludere detaljerte risikovurderinger, bedre drenering og design for ekstreme temperaturer.
Cybersikkerhet er en annen voksende trussel. Med digitalisering av både drift og signalanlegg øker sårbarheten for cyberangrep. Ifølge ENISA var transportsektoren den nest mest utsatte sektoren i 2024. Her er jevnlige trusselvurderinger, sterke brannmurer og backup-systemer avgjørende.
Motstandsdyktighet må også bygges inn i selve driften – gjennom systematisk eiendomsforvaltning og bruk av smarte diagnostiske verktøy for å overvåke signalanlegg, sporvekslere og strømforsyning.
“Den mest strategiske handlingen eiere kan ta, er å gå fra reaktiv til proaktiv planlegging. Dette inkluderer å investere i varig infrastruktur, etablere ytelsesgrunnlag og sikre at gjensidige avhengigheter i systemet håndteres tidlig."
3. Hvilke eksempler finnes på vellykket tilpasning – og hva kan vi lære av dem?
Huschke Diekmann: “Et eksempel er Danmarks nasjonale utrulling av det europeiske systemet for trafikkstyring på jernbane (ERTMS) . Initiativet innebærer en nettverksomfattende utskifting av aldrende analoge signalsystemer, hvorav over halvparten var mer enn 50 år gamle, med digital signalteknologi. Dette forventes å redusere signalrelaterte forsinkelser med 80 % og vil muliggjøre smidigere grensekryssende jernbanereiser, noe som sikrer at Danmarks nettverk er rustet for fremtiden. Det danske signalprogrammet implementeres også uten å forstyrre den daglige driften, noe som gjør det til en modell for tilpasningsdyktig implementering.
Et annet eksempel på hvordan man kan bygge inn motstandsdyktighet i jernbaneprosjekter er ved å bruke Alliansemodellen for infrastrukturlevering. Denne modellen samler eieren av infrastrukturen, entreprenører og konsulenter under en enkelt avtale med felles mål som kostnadseffektivitet, leveringstid og prestasjonsmål fra starten av.
Den resulterende samarbeidsmetoden fremmer åpenhet samtidig som den reduserer sannsynligheten for kostbare tvister og forsinkelser. Den sikrer også at alle parter har en felles interesse i å redusere risiko og fokuserer på å levere best mulige resultater, og bidrar dermed til langsiktig suksess for jernbaneprosjekter. Prosjekter som The Crown Bridges og Light Rail Line 15 i Finland illustrerer fordelene ved å adoptere Alliansemodellen, inkludert at sistnevnte ble åpnet 10 måneder tidligere og nesten 10 % under budsjett.
En fremtidig bransjeutvikling som kan bidra til å bygge inn motstandsdyktighet i jernbaneprosjekter er økende krav om at planleggere og designere tar et delt ansvar for infrastrukturens ytelse etter prosjektets overlevering og gjennom hele levetiden til en eiendel. Markedet er i endring, og de som reagerer proaktivt ved å levere sikre, effektive og fremtidsklare jernbanesystemer vil være i den sterkeste konkurranseposisjonen.”
4. Hva er de første, praktiske stegene mot et mer motstandsdyktig jernbanenett?
Huschke Diekmann: “For eiere av jernbaneinfrastruktur som ønsker å bygge motstandsdyktighet, er tre praktiske steg spesielt viktige:
- Start med en risikovurdering. Evaluer sårbarheter på tvers av fysisk infrastruktur, digitale systemer og forsyningskjeder. Identifiser hvor kritiske feil mest sannsynlig vil oppstå, og vurder livssyklusen til nøkkelkomponenter som broer, tunneler og sporvekslere.
- Bygg motstandsdyktighet inn i anskaffelser. Som jernbanekonsulenter må vi hjelpe nettverkseiere og operatører med å definere og evaluere motstandsdyktighet i anbud. Akkurat som bærekraft har blitt et nøkkelparameter i anskaffelser, bør også motstandsdyktighet være det - enten det gjelder materialenes holdbarhet, muligheten for overvåking av eiendeler eller klimatilpasning.
- Utnytt digitale verktøy. Prediktive vedlikeholdsplattformer, digitale tvillinger og sanntids overvåking av eiendeler kan redusere nedetid betydelig. For eksempel kan AI-drevne diagnostikkverktøy hjelpe med å identifisere avvik i sporkondisjoner før de blir til driftsfeil[7].”
[1] Network Rail, Railway Performance, 2025 ↩
[2] Deutsche Bahn, Integrated Report, 2024 ↩
[3] European Commission JRC Publications Repository, Global warming to increase flood risk on European railways, 2019 ↩
[4] Germany: Second arson attack on rail line in two days, 2025 ↩
[5] Secureworld, Cyber Attacks on Railway Systems Increase by 220%, 2024. ↩
[6] ENISA (European Union Agency for Cybersecurity), Cybersecurity Maturity & Criticality Assessment of NIS2 sectors, 2024. ↩
[7] Europe’s Rail, “Research and Innovation Keeps AI on the Right Track”, 2023. ↩
Vil du vite mer?
Huschke Diekmann
Global Sector Rail Director & Global Rail Spearhead Director