Stockholm Central: En fortelling om urban omstilling

Stockholm sentralstasjon, Sveriges største transportknutepunkt, åpnet i hjertet av den svenske hovedstaden i 1871. I dag skal stasjonen gjennomgå en renovering for å holde tritt med forventet økning i togreiser, forbedre intermodale forbindelser og skape et helt nytt, levende multifunksjonelt byrom.

Renovering er en del av en bredere urban og regional mobilitetsstrategi som i betydelig grad kan bidra til å fremme bærekraftsmålene. Men for å gjøre dette, kreves det et skifte i å tenke på hva et transportknutepunkt "er" til for til hva det "gjør". Rambøll og partnerne er en del av det anbudet som vant anbudskonkurransen om ombygging av stasjonen. Det nye området, kalt Sentralbyen, vil omfatte seks nye blokker med blandet bruk og en delvis ombygging av sentralstasjonen. Nedenfor utforsker vi tre måter utviklingen vil drive miljømessig og sosial bærekraft.

1. Lavkarbon hub for lavkarbonmobilitet

Som den grønneste formen for høyvolumstransport er jernbaner avgjørende for lavkarbon livsstil og økonomier. Jernbane produserer færre utslipp, reduserer trafikkbelastninger og kan frakte flere kunder og gods samtidig som de bruker mindre energi enn de fleste andre transportformer. Men selve Sentralbyen har som mål om å også være et lavkarbon transportknutepunkt.

Rambøll er en del av klima- og energiteamet som har til oppgave å bruke datadrevne, vitenskapsbaserte mål for å sikre at prosjektet har minst mulig karbonavtrykk fra et livssyklusperspektiv. Dette inkluderer å bruke et klimaorientert perspektiv på hvert element i utviklingen – inkludert måling av utnyttelsesgraden av de opprettede lokalene, gjenbruk av gamle bygninger og resirkulerte materialer og bruk av nye materialer med lavt klimaavtrykk.

Et hovedfokus for Rambøll i prosjektet er å redusere karbon, inkludert for prosjektets foreslåtte dekk, som dekker skinnene og det meste av den 35 000 kvadratmeter store prosjektplassen.

For å redusere karbonpåvirkning vil dekket bruke en hybrid stål-tømmer-overbygning for kommersielle bygninger, med tregulvpaneler som erstatter systemer med høyere karbon som stål og betong. Bevisst på det større bærekraftige økonomiske økosystemet, byttet teamet noen designelementer i planene sine fra tradisjonell betong til stål fra Sweden’s fossil-free steel mills for ytteligere karbonreduksjoner.

2. Fra barriere til bru for beboere

For å fremme det offentlige livet i Stockholm, prioriterer Rambøll menneskelige dimensjoner og sosiale forhold, så Sentralbyen jobber for nåværende og fremtidige innbyggere så vel som besøkende til hovedstaden. Dette inkluderer å inkludere sosiale elementer knyttet til kapasiteten, robustheten og trafikkflyten ved flere former for mobilitet og transport.

Den gamle sentralstasjonen var en barriere som delte bydelene rundt stasjonen og gjorde det vanskeligere for fotgjengere å gå fra A til B. Ved å legge dekk over togskinnene vil de nye stasjonene i stedet binde byen bedre sammen, uten å påvirke den historiske skylinen.

Ettersom prosjektet skal bygges over mange år og faser, vil det kobles sammen med andre infrastrukturprosjekter designet for å forbedre mobilitet og levedyktighet. Disse inkluderer forbindelser med Stockholms T-bane- og busslinjer, flyforbindelser og regionaltog, samt infrastruktur for fotgjengere og syklister.

3. Forvalte verdien av naturkapital

De nyopprettede byrommene og lavkarbondekket for dette prosjektet har potensial til å forvandle området til en oase i et tett urbant miljø. Dette inkluderer forbedring av biologisk mangfold og økosystemrelaterte tjenester som bidrar til menneskers velvære og generell livskvalitet. Økosystemtjenester varierer fra å produsere oksygen til jordfiltrering for vannkvalitetsstyring, og mye mer.

Som hovedansvarlig for prosjektets økosystemtjenester kommer Rambøll til å identifisere prosjektrelaterte økosystemtjenester og analysere hvordan de påvirkes av prosjektets design. Bysamfunn har en tendens til å verdsette forvaltningstiltak for biologisk mangfold og økosystem tjenester som vektlegger kulturelle tjenester, som rekreasjon, utdanning og kulturarv. Siden disse kulturtjenestene kan være vanskelige å kvantifisere og sette pengeverdier på, kan arbeidet til Rambøll-teamet være uvurderlig for å demonstrere disse aspektene ved bærekraftig utvikling.

Prosjektet er planlagt på planhøring i 2023.