Etterlyses: Byggeforskrifter som skal sikre design for separasjon og tilpasning

Danmark er bare 4 % sirkulært. Det betyr at bare 4 % av alle materialer som forbrukes i Danmark hvert år, går tilbake til økonomien som resirkulert materiale - og dette er betydelig lavere enn det globale gjennomsnittet på 7,2 %. Denne statistikken ble delt i fjor i Circularity Gap Report Denmark, som ble publisert av Circle Economy (1). For første gang noensinne ga rapporten en samlet vurdering av Danmarks sirkularitet, ressursforbruk og konsekvensene av forbruket i form av CO2-utslipp. Byggebransjen er den største bidragsyteren, og står for hele 31 % av Danmarks materielle fotavtrykk og 17 % av landets totale CO2-fotavtrykk. Mindre enn 1 % av byggematerialene og -komponentene gjenbrukes i dag.

Det er helt klart behov for å forbedre innsatsen for sirkulæritet. Dessverre er bygg- og anleggssektoren hovedsakelig basert på en lineær økonomisk modell, noe som resulterer i ineffektiv ressursutnyttelse og høy avfallsproduksjon.

Vi ser spesielt at et avgjørende aspekt ved sirkulæritet i bygg- og anleggsbransjen ofte blir oversett. Det dreier seg om bygningers "reversibilitet", det vil si at bygninger enkelt kan demonteres og komponenter kan gjenbrukes. I dag er det stort fokus på primære byggematerialer som betong, tre og stål, ettersom mange utviklingsprosjekter i dag legger vekt på å optimalisere materialbruken i de strukturelle elementene. Dette fokuset bør fortsette. Det ligger imidlertid et uutnyttet potensial i å se på sekundære bygningskomponenter, som gulv, tak og fasader, og gjenbruken av materialene de er laget av. Disse materialene har en kort livssyklus og må derfor oftere skiftes ut eller repareres.

Sirkulære initiativer kan redusere CO2-utslippene med 38 %.

En studie fra den uavhengige ideelle organisasjonen Ellen MacArthur Foundation konkluderer med at sirkulære initiativer, inkludert design for separasjon, kan bidra til en reduksjon på 38 % i CO2-utslippene fra byggematerialer innen 2050. Denne betydelige reduksjonen vil være et resultat av redusert etterspørsel etter viktige materialer som stål, aluminium, sement og plast, som alle er viktige bidragsytere til karbonutslipp i bygg- og anleggssektoren. På komponentnivå viser en studie fra Teknologisk Institutt (3) at det er mulig å oppnå CO2-besparelser på 98-99 % for for eksempel vinduer gjennom direkte gjenbruk.

Sekundære bygningskomponenter er en viktig del av den sirkulære agendaen på grunn av deres kortere levetid og modulære strukturer. Snart vil de sannsynligvis bli ansett som en materialbank, ettersom sjansene for justeringer og utskiftninger vil være større enn ved riving.

Hvis nye konstruksjoner skal kunne skilles ut, bør de være så strømlinjeformede og enkle som mulig. Det betyr at den bør bestå av et begrenset antall materialtyper og minimalt med sjikt, med så enkle sammenstillinger som mulig. For eksempel er en enkel systemhimling bestående av løse plater som bæres av aluminiumsskinner, langt mer tilgjengelig og enklere å tilpasse og demontere enn en himling med skjulte skjøter, som er vanskeligere å komme til når det er behov for justeringer for nye funksjoner, ved skader over himlingen eller når den skal rives. Fasader med opphengssystemer er enklere å gjenbruke enn systemer som er spikret eller skrudd, der det over tid blir mer utfordrende å skille og gjenbruke materialene 1:1.

Bygningsforskriftene bør kreve reversibilitet

I Danmark har vi i dag ISO-standarden "design for adskillelse og tilpasning", som basert på ti designprinsipper gir retningslinjer for hvordan bygninger skal utformes og konstrueres slik at bygningskomponenter kan skilles fra hverandre, gjenbrukes og resirkuleres, noe som øker verdien av materialene. Vi har også miljømålene i EUs taksonomi for sirkulær økonomi, som evaluerer bygningskomponenters og materialers tilpasningsdyktighet og demonterbarhet gjennom en poengbasert evaluering og prosentvis rangering.

Vi bør imidlertid presse på for enda mer. Konseptet med materialer som forblir i verdikjeden i stedet for å bli avfall, bør ikke bare "styres", men også innlemmes i dansk lov. Vårt håp var at de nylige forhandlingene om utformingen av det danske bygningsreglementet for 2025 ville inkludere krav til materialers "reversibilitet" og tilpasningsevne. Det ville bety at man i tillegg til å ta hensyn til karbonfotavtrykket gjennom hele bygningens levetid, slik det i dag gjøres i kravet om livssyklusvurdering (LCA), også ville støtte muligheten for gjenbruk og resirkulering av materialer på tvers av ulike konstruksjoner. Oppdateringen ble imidlertid publisert i juni 2024 og inneholdt dessverre ingen slike krav.

I dag tar ikke de danske byggeforskriftene (4) hensyn til CO2- og ressursgevinsten ved å gjenbruke materialer etter endt levetid. Et krav om materialers reversibilitet ville motivere til økt fokus på materialenes individuelle levetid i de tidlige designfasene, noe som ville øke potensialet for gjenbruk under en eventuell transformasjon. På samme måte som LCA-kravet har lagt press på prosjekteieren når det gjelder designparametrene for et byggeprosjekt, vil et krav om materialenes "reversibilitet" kunne diktere designet i stedet for omvendt.

Alle bygninger fortjener respekt. Om 10, 20 eller 30 år kan det tross alt bidra til deler av eller mesteparten av en annen konstruksjon, slik at vi unngår CO2-utslipp og utvinning av jomfruelige ressurser. Hvis vi kan la materialene diktere utformingen av de enkelte bygningskomponentene og sikre en konstruksjon som kan bidra til andre konstruksjoner, vil vi bidra til at ressurssløyfer lukkes og at materialene forblir i verdikjeden i stedet for å bli avfall. Dette er et avgjørende skritt i retning av å forbedre den nåværende 1 % sirkulariteten i den danske byggebransjen.

^{[1] CGR Danmark (circularity-gap.world)}

^{[2] Sirkulær økonomi: en manglende brikke i byenes klimahandlingsplaner? (ellenmacarthurfoundation.org)}

^{[3] Samlet notat_final (teknologisk.dk)}

^{[4] https://bygningsreglementet.dk/Tekniske-bestemmelser/11/BRV/Version-2-Bygningers-klimap%C3%A5virkning/Kap-1_2}