Utover netto null: praktiske måter å måle naturpåvirkning på

Resultatene fra våre vurderinger av livssyklusanalyser (LCA)

Vi sammenlignet seks LCA-metoder (ReCiPe 2016, LC-IMPACT, IMPACT World+, Product Biodiversity Footprint, Biodiversity Impact Assessment+ og Environmental Profit & Loss) sammen med to verktøy for praktikere (OneClick LCA og det åpne Doughnut Biotool) opp mot fem kritiske hull i vurderingen av biologisk mangfold.

Funnene understreker både verdien av LCA og dens nåværende begrensninger når den brukes på biologisk mangfold i forsyningskjeder for bygg og anlegg.

Viktige begrensninger ved dagens livssyklusanalyser for biologisk mangfold

1. Stedsavhengighet. De fleste LCA-er baserer seg på globale eller kontinentale gjennomsnitt. Men den samme tonnen med sement kan ha radikalt forskjellige økologiske konsekvenser når den kommer fra et område med rikt biologisk mangfold sammenlignet med et degradert landskap – noe som skaper en reell risiko for å undervurdere påvirkningen.
2. Nivåer av biologisk mangfold. FN-målene krever beskyttelse av genetisk mangfold, artsmangfold og økosystemmangfold. De fleste nåværende metoder fokuserer imidlertid snevert på artsrikdom, og overser økosystemfunksjon og motstandsdyktighet.
3. Årsaker til tap. Det mellomstatlige vitenskaps- og politiske organet for biologisk mangfold og økosystemtjenester (IPBES) identifiserer fem hovedårsaker til tap av biologisk mangfold: endringer i areal- og havbruk, klimaendringer, forurensning, overutnyttelse og invasive arter. Bare de tre første dekkes rutinemessig av de fleste LCA-tilnærminger, noe som etterlater betydelige påkjenninger ubehandlet.
4. Detaljer om arealbruk. Endringer i arealbruk med svært forskjellige forvaltningsintensiteter – som flatehogst versus selektiv hogst – blir ofte samlet i én kategori. I noen verktøy, inkludert OneClick LCA, utelates endringer i arealbruk helt, noe som gjør at biologisk mangfold-poeng ofte speiler global oppvarmingspotensial snarere enn økologisk virkelighet.
5. Mangfoldsmål. Mål og underliggende datainnganger varierer mye mellom metodene, noe som gjør det vanskelig å sammenligne resultater mellom prosjekter eller samle dem på porteføljenivå – og begrenser deres nytteverdi for beslutningstaking og rapportering.

Så, er LCA fortsatt den riktige teknikken for oppgaven?

Ja, forutsatt at begrensningene forstås tydelig og kommuniseres åpent.

LCA forblir den eneste skalerbare teknikken for å sammenligne materialvalg på tvers av komplekse globale forsyningskjeder. Den kan identifisere relative hotspots og informere designvalg på et tidlig stadium. Imidlertid bør resultatene behandles som veiledende retning snarere enn absolutte mål for biologisk mangfold, og suppleres med økologiske undersøkelser på stedet, dypere leverandørsamarbeid og kvalitative økologiske ekspertvurderinger – spesielt der risikoen for biologisk mangfold er betydelig.

Case study: One North Quay – kartlegging av vårt ‘andre sted’

One North Quay er et kommersielt livsvitenskapsprosjekt som for tiden er under bygging på nordsiden av Canary Wharf-eiendommen i London, levert som et joint venture mellom Canary Wharf Group og Kadans Science Partners. Med over 130 meter høyde og mer enn 76 500 m² brutto intern areal, vil det bli Europas største livsvitenskapsutvikling.

Byggeprosjekters påvirkning på biologisk mangfold oppstår ofte langt fra selve prosjektstedet, på stedene der materialene utvinnes – referert til som et ‘andre sted’. For dette prosjektet har vi jobbet med å kartlegge omfanget av vårt ‘andre sted’ knyttet til strukturelle materialer. Dette ble oppnådd gjennom sanntidssporing av alle strukturelle byggematerialer som ankommer prosjektområdet, kombinert med tett samarbeid med leverandører for å identifisere kildene til råmaterialer.

Ved å utvide konsekvensutredningen utover prosjektets grenser, tar vi et avgjørende første skritt mot å forstå de faktiske økologiske påvirkningene som ligger i byggematerialer. Enda viktigere er at denne tilnærmingen kan gjentas og implementeres bredere. En slik utvidelse i hele bransjen vil bidra til å styrke datagrunnlaget som er nødvendig for troverdig rapportering om naturmangfold – og sende et klart signal om behovet for større åpenhet i forsyningskjedene i byggebransjen.

Fra netto null til naturpositiv eiendom

Netto null-bygninger representerer en viktig milepæl – men de markerer ikke slutten på bærekraftsreisen for eiendomssektoren. Etter hvert som naturmangfold går fra å være en frivillig ambisjon til et regulert rapporteringskrav, vil utviklere og investorer måtte løfte blikket fra operasjonell ytelse og adressere de økologiske påvirkningene som finnes i deres verdikjeder.

Livssyklusanalyse kan spille en nøkkelrolle i denne overgangen, men bare dersom dens begrensninger anerkjennes og resultatene brukes på en hensiktsmessig måte. Den neste fasen vil kreve bedre data om utvinningssteder, tettere samarbeid med leverandører og en vilje til å kombinere kvantitative vurderinger med økologisk ekspertise.

De som allerede nå begynner å bygge synlighet for sitt 'andre sted', vil stå bedre rustet til å håndtere risiko, oppfylle regulatoriske krav og vise troverdig lederskap i et naturpositivt bygd miljø.