Amy Malick

14. november 2019

Tenke nytt om flyplasser i en karbonredusert verden

Flyplasssektoren redesigner funksjonaliteten til flyplasser for å takle den paradoksale utfordringen med å takle klimakrisen og kontinuerlig passasjervekst. Som den første karbonnøytrale flyplassen i USA, er Dallas-Fort Worth International Airport et utmerket eksempel på en innovatør i bransjen.

Flyplasser er miniatyrversjoner av vår moderne sivilisasjon - dels globalt transport- og logistikkknutepunkt, dels detaljhandelssenter og dels stort arbeidssenter. Flyplasser er klynger av en rekke økonomiske aktiviteter rundt deres kjerneaktivitet for passasjerer og gods. En typisk flyplass har en innflytelsessfære som strekker seg langt utover samfunnet den betjener. I tillegg til å ansette mange lokale folk på stedet, kan den støtte tusenvis av småskalabønder i utviklingsland gjennom kjølelasthåndtering, og koble eksterne leverandører til en ellers fjern verdikjede. Flyplassenes paradoks i dagens samfunn.
Flyplasser er paradoksale – verdslige selv om de er mystiske på en eller annen måte, vi bruker dem med en slik regelmessighet at de knapt gir grunn til en annen tanke, men deres indre virke er ukjent for de fleste. De er symboler på moderne oppfinnsomhet, men er samtidig velig mottakelige for forstyrrelser. Og industrien de betjener er fokus for mye forakt i vår karbonbegrensede verden, selv om vi stoler så sterkt på dem at vi ikke kan forestille oss livet uten dem.
Det er derfor ingen stor overraskelse at en hel bevegelse av ledere i flyplasssektoren har kommet sammen de siste tiårene for å omforme funksjonaliteten til flyplasser i dagens samfunn. Det å kunne støtte stadig økende passasjervekst samtidig som man tar tak i klimakrisen er i seg selv et paradoks som krever dypere tenkning rundt kostnader, fordeler og avveininger. Dette fører til en gjenoppfinnelse av forretningsnormer og omfattende samarbeid og samarbeid på tvers av et komplekst nett av forretningsrelasjoner.
Forstyrre eller bli forstyrret
En flyplass som er levende bevis på dette paradokset er Dallas-Fort Worth International Airport (DFW). I et nordlig hjørne av den amerikanske delstaten Texas, tilsynelatende fjernt fra de verste konsekvensene av klimaendringer og bevegelsen for å forhindre dem, har DFW gjort det til en strategisk prioritet å koble passasjervekst og økonomisk ytelse av karbonpåvirkningen deres. Flyplassen er allerede karbonnøytral, og anerkjenner det kritiske behovet for samtidig å transformere sin infrastruktur, sin tilnærming til teknologisk innovasjon og sin miljøstyring for å nå dette målet.
I en søken etter å være forstyrreren i stedet for et offer for forstyrrelse, ser DFW på sine veier mot bærekraftige og digitale omforminger som to sider av samme sak. Gjennom innovative partnerskap som DFW har begynt å utforske med teknologiselskaper i Silicon Valley, jobber DFW med å utvikle løsninger på utfordringer som er unike for flyplasser som kan kopieres på tvers av industrien. Som medlem av Rambøll-teamet er det en ære å være DFWs betrodde rådgiver når flyplassen kartlegger sin fremtidige kurs.
Ser vi til Norden finner vi også et inspirerende eksempel på annerledes tenkning ved Bromma flyplass i Sverige. Stokholm kommune utvikler en strategi for fortsatt bruk av Bromma lufthavn, som ligger kun 7,4 kilometer fra sentrum. Vi er med på å utvikle et veikart for å støtte utviklingen av bærekraftig luftfart. Dette betyr at man må se på hvordan folk reiser til flyplassen og se på implikasjonene av å introdusere elektriske fly for å betjene regionale ruter ut fra Bromma.
Mange flyplasser over hele verden er også gjenstand for forstyrrelser fra delingsøkonomi-industrien. Et eksempel er at delte mobilitetsløsninger som Uber og Lyft har ført til dramatiske konsekvenser for parkeringsinntekter, noe som har ført til spørsmål om fremtiden for arealplanlegging på flyplasser.
Innføre tiltak mot klimaendringer
Vårt skiftende klima er en annen forstyrrelse som flyplasser over hele verden har begynt å innføre tiltak for. Ekstrem varme kan skape kaos på de ugjennomtrengelige overflatene som utgjør flyplassens infrastruktur, mens oversvømmelser kan skade bygningssystemer og samtidig sette fly på bakken eller omdirigere dem. Slike forstyrrelser kan resultere i enorme økonomiske tap i hele verdikjeden. Ettersom flyplasser fornyer infrastrukturen sin for å imøtekomme passasjervekst, jobber de samtidig med å forutsi de mest kritiske og effektive måtene å bli motstandsdyktige mot usikkerhet knyttet til klimaet.
Årlige passasjervolumer på Auckland International Airport har vokst fra kun flere hundre tusen passasjerer i 1966 til over 20 millioner i dag, og dette tallet forventes å dobles igjen innen 2044. Auckland International Airport Limited (AIAL) er i konseptdesignstadiet for en foreslått andre rullebane for å imøtekomme denne passasjerveksten og samtidig minimere flystøy og negative miljø- og kulturpåvirkninger. AIAL, som ligger i Manukau havn, må også beskytte flyplassen mot fremtidig havnivåstigning og beskytte den som en logistikklivline for Auckland og New Zealand ved nødhendelser.
Å møte disse utfordringene vil kreve kreativitet, fleksibilitet og oppfinnsomhet. Vi er veldig glade for å veilede AIALs strategiske beslutninger om dette kritiske infrastrukturprosjektet når vi leder konseptdesignfasen for den andre rullebanen.
Problemløsning på tvers av partnerskap og sektorer er nøkkelen
I denne perioden med intense forstyrrelser og gjenoppfinnelser, utnytter flyplasser sitt globale, sammenkoblede nettverk for å løse problemer sammen. Når vi reiser inn i det ukjente, kan vi være sikre på at flyplasssektoren vil fortsette å innovere i samme ånd som inspirerte de tidligste pionerene innen luftfart.
Publikasjoner på nett

Vil du vite mer?

  • Amy Malick

    Principal

    +1 415-796-1940