Søren Brøndum, Lars Ostenfeld Riemann

31. januar 2022

Et lavkarbonhus er bygget på data

Den globale byggsektoren er i en enestående vekstspurt med en boom i karbonutslipp som setter globale klimamål i fare. Nøyaktige karbondata om byggmaterialer som brukes kan få sektoren inn på en grønnere vei.

facebook linkedin twitter
Det totale antallet bygninger i verden er forventes å dobles i løpet av de neste 40 årene, ifølge FN, og som hopper fra 235 milliarder kvadratmeter gulvareal i 2016, til 465 milliarder kvadratmeter i 2060.
Denne massive byggspredningen gjør ekspertene bekymret. Ifølge IPCC kan vi bare slippe ut 400 gigatonn mer CO2 før vi overskrider karbonbudsjettet for 1.5C. Med dagens byggpraksiser vil byggingen av nye bygninger oppta omtrent 1/3 av dette budsjettet innen 2060 – 118 gigatonn CO2 – i karbon alene.
En viktig del av løsningen, sier bransjeeksperter, er mer pålitelige utslippsdata for byggematerialene våre:
“Vi vil se flere krav til å dokumentere karbonpåvirkningen fra bygg i årene som kommer, som starter med å få mer nøyaktige data fra byggevareprodusenter, sier Søren Brøndum, administrerende direktør for bygg i Rambøll.
“Vi må starte med å se på byggematerialene med størst CO2-påvirkning. Selv på et veldig stort prosjekt med tusenvis av materialer, er det kanskje bare 50 materialer - for eksempel sement, stål og glass - som står for 90-95% av et prosjekts totale karbonpåvirkning.”
Men uten nøyaktige data stoler designere på generiske karbon-beregninger. Dette kan gjøre overgangen saktere, til og med som en ny Rambøll rapport, skrevet på vegne av tre bransjeorganisasjoner (på dansk), viste at bruk av de beste materialene kunne redusere det innebygde karbonet fra nybygg med opptil 30%.
Ikke sku en murstein på hårene
Når man planlegger nye bygg, ser arkitekter og designere på hvor mye karbon som slippes ut ved produksjon av ulike materialer – fra murstein, til sement- og stålrammer.
Imidlertid er disse dataene ofte generiske, noe som betyr at karbonkostnaden er en bereging fra en online database som den tyske Ökobau.
I praksis kan karbonkostnaden for en murstein, for eksempel, variere dramatisk avhengig av produsent, type råmateriale som brukes, transportmåte og om den er produsert ved bruk av fossilt brensel eller fornybar energi.

Det er etterspørsel etter mer data i form av EPD-er, men vi trenger også nye materialer med lavere CO2-påvirkning, som krysslaminert tømmer. Data er ikke nok, vi må også være mer innovative i materialene vi bruker

SØREN BRØNDUM
ADMINISTRERENDE DIREKTØR FOR BYGG, RAMBOLL
Et bedre alternativ er å velge materialer hvor den eksakte karbonpåvirkningen er beregnet i en Environmental Product Declaration (EPD). Hver EPD koster €7 000-10 000, og denne kostnaden har vært en barriere. Dette kan raskt endre seg med nye økonomiske insentiver for produsenter.
“Produsenter som kan dokumentere at produktene deres er mer bærekraftige har et bratt konkurransefortrinn”, sier Lars Riemann, administrerende direktør for bygg i Rambøll.
“La oss si at du har en fabrikk i Polen som kjører på kullkraft og en fabrikk i Norge som bruker vannkraft. De produserer begge armeringsjern [red. stålstenger som brukes til å armere betong], men utslippene fra den polske fabrikken er det dobbelte av deres norske konkurrenter. Hvis prisen ellers er sammenlignbar, står den norske produsenten mye sterkere”, forklarer han.
Policier legger lokk på innebygd karbon
Denne trenden er ansporet av nye reguleringer for å begrense utslippene i byggindustrien.
Den danske regjeringen har nylig vedtatt en lov som setter et hardt tak på det innebygde karbonet fra nybygg, og andre europeiske land har tatt lignende skritt. Den europeiske union vurderer lovverk for å gjøre karbonsporing obligatorisk.
Byggematerialpyramiden viser det relative karbonavtrykket til forskjellige byggematerialer, ved hjelp av EDP-er fra Skandinavia. Noen byggematerialer som krysslaminert tømmer har et negativt fotavtrykk fordi karbon bindes når trærne vokser. En interaktiv versjon er tilgjengelig på https://materialepyramiden.dk/. (Kilde: Det kongelige danske akademi)
“Fra det øyeblikket de nye byggereglene trer i kraft, vil alle designere måtte jobbe innenfor et karbonbudsjett og spore materialenes karbonfotavtrykk. I utgangspunktet er det kanskje ikke så vanskelig å holde seg innenfor budsjettet, men ettersom taket senkes kontinuerlig, vil designere bli motivert til å bruke lavkarbonmaterialer, forklarer Lars Riemann.
Den sirkulære økonomien er det neste grenselandet
Trenden med datastøttede bygninger forventes å ta tak og spre seg globalt, spesielt ettersom bærekraftsfokuserte reguleringer som f.eks. EU-taksonomien blir en svær pådriver i industrien.
“De neste store agendaene blir trolig ressursforvaltning, sirkulær økonomi og resirkulering”, forklarer Søren Brøndum. “Under den nye EU-taxonomien må nybygg inneholde 30% resirkulerte materialer for å kvalifisere som å bidra til EUs grønne omstilling, og det presser industrien videre mot å dokumentere karbonpåvirkningen.”
“Det finnes etterspørsel etter mer data i form av EPD-er, men vi trenger også nye materialer med lavere CO2-påvirkning som krysslaminert tømmer. Data er ikke nok, vi må også være mer innovative i materialene vi bruker,” sier Søren Brøndum.
For å kontakte redaktøren for denne artikkelen, vennligst kontakt Anders Brønd Christensen.

Vil du vite mer?

  • Søren Brøndum

    Managing Director, Ramboll Buildings

    +45 51 61 62 53

  • Lars Riemann

    Executive Director, Buildings

    +45 51 61 68 97