Camilla F. Pettersen

15. desember 2024

Hvorfor fysiske tiltak i vassdrag er en sak for mange i bygg- og anleggsbransjen

Hvordan kan du sikre at din virksomhet har alle nødvendige tillatelser i orden? Og hva kan i verste fall skje om tillatelsene mangler?

RFI brand photoshoot in Espoo, Finland. A stream in Nuuksio National Park, Finland.
Bilde: Elina Manninen/Keksi

«Våre vannforekomster er verdifulle både som vannressurs og som levested for mange akvatiske organismer. Derfor har de en sterk beskyttelse og myndighetsutøvelsen for å beskytte dem er streng. Rambøll sørger for at våre kunder har nødvendige tillatelser til å gjøre sine planlagte tiltak før anleggsfasen settes i gang»

Camilla F. Pettersen
Senior miljørådgiver hos Rambøll i Norge

Mange byggherrer har følt forvirring i møtet med en vegg av lovverk og myndigheter når de skal søke om tillatelser før oppstarten av et byggeprosjekt. Lovverket er vidt sammensatt og myndighetsutøvelsen fragmentert. Denne delen av tiltaksgjennomføring kan være et uoversiktlig landskap å navigere i. Saksbehandlingstiden er lang og man skulle hatt tillatelsen helst i går. Hos Rambøll er det hjelp å få, men det krever at vi kommer tidlig inn i prosjektene for å sikre at tillatelsen foreligger til rett tid.

Hvilke typer tiltak må omsøkes? Svaret er enkelt. Så lenge man ikke er bonde/grunneier og skal hente ut drikkevann til gårdsdyr og egen husholdning, eller vil rette opp et elveløp etter en rassituasjon (jfr. Vannressurloven §8, §12 og §15), så må alle andre tiltak omsøkes. Dette omfatter alle terrenginngrep som skjer i og nært et vassdrag. Det betyr at alle former for utfylling, dumping, graving, mudring, erosjonssikring, pæling og hogst av kantvegetasjon krever en tillatelse fra vassdragsmyndigheten i henhold til Vannressursloven og annet relevant lovverk.

:

Hvorfor ønsker Rambøll å hjelpe?

Jo fordi vi vil unngå at kunden pådrar seg overtredelsesgebyrer og andre former for straff ved myndighetenes ulovlighetsoppfølging, i tillegg til å oppfylle behovet for tillatelser som kreves for å kunne få andre tillatelser som for eksempel ferdigattest og brukstillatelse til en installasjon eller bygg. Om ikke søknadene kom inn til rett tid, eller ikke foreligger kan prosjekter stoppe opp med de ekstrakostnader dette medfører

Hvilke lover omfatter vassdragstiltak og hvem utøver myndighet?

Vassdragsjussen favner om en rekke lovverk som håndheves av ulike myndigheter.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er vassdragsmyndighet og har det overordnede koordineringsansvaret i saker som krever konsesjon og NVE skal vurdere om et tiltak er konsesjonspliktig. NVE forvalter Vannressursloven og følger særlig opp vernede vassdrag gjennom en egen verneplan.

Statsforvalteren

Statsforvalteren forvalter Vannressurslovens §11 (kantvegetasjon). Ved ulovlig hogst, oversender Statsforvalteren saken til NVE for ulovlighetsoppfølging. Statsforvalteren er også myndighet for Forskrift for fysiske tiltak i vassdrag langs anadrome elvestrekninger. Forskriften er hjemlet i lakse- og innlandsfiskeloven og handler utelukkende om å bedre levevilkårene for fisk og andre akvatiske organismer i et vassdrag, for eksempel knyttet til utlegging av gytegrus og sikring av gytegroper. Utlegging av stein etter denne forskriften må ikke forveksles med dumping av stein etter forurensningslovgivningen. Det er lett å glemme om man ikke leser forskriften med fiskebrillene på. Navnet til forskriften er kanskje derfor litt misvisende og klinger for generelt, derfor kan en vanlig misoppfatning være at denne forskriften dekker alt som omhandler fysiske tiltak i vassdrag – noe som ikke er tilfellet.

Statsforvalteren er også myndighet etter Forurensningsforskriftens del 6, kapittel 22, som omhandler dumping og mudring i vassdrag som kan føre til forurensning ved partikkelspredning og nedslamming av bunnen i et vassdrag. Denne benyttes spesielt i forbindelse med erosjonssikring og gravearbeid.

Statsforvalteren opererer med egne regionsspesifikke søknadsskjema for kantvegetasjon og mudring og dumping, for å sikre at alle nødvendige opplysninger om tiltaket tas med i en strømlinjeformet saksbehandling. Statsforvalteren oversender overtredelesessaker etter Lakse- og innlandsfiskeloven og Forurensningsloven for videre oppfølging hos Miljødirektoratet.

Statsforvalteren har også to roller i arealforvaltningen etter Plan- og bygningsloven. Statsforvalteren skal påse at nasjonale interesser blir ivaretatt innen miljøvern og samfunnssikkerhet, og at kommunen fatter vedtak i plan- og byggesaker som er i samsvar med gjeldende lovverk. Statsforvalteren har også mulighet til å fremme innsigelse i slike plansaker.

Når det gjelder rødlistearter og rødlistede naturtyper i plansaker, så er kommunen ansvarlig myndighet etter Naturmangfoldloven. Statsforvalteren er høringsinstans og har innsigelsesrett. Miljødirektoratet er klageinstans for Statsforvalterens beslutninger.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har også ansvaret for å følge opp saker etter aktsomhetsplikten i kapittel 5 i Forskrift om fremmede organismer, og har forvaltningsansvaret for elvemusling.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er utøvende myndighet etter Forskrift for fysiske tiltak i vassdrag langs ikke anadrome strekninger. Fylkeskommunen opererer også med egne søknadskjema for å effektivisere saksbehandlingen, som for eksempel i Akershus Fylkeskommune. Fylkeskommunen ved fylkesarkeologen må konsulteres dersom tiltak planlegges å gripe inn i fredete kulturminner og om det er behov for dispensasjonssøknad. Fylkeskommunen er også vannregionsmyndighet og har det overordnede ansvaret for å følge opp Vannforskriften.

Også en rekke andre lover og myndigheter kan ha forvaltningsinteresser knyttet til fysiske tiltak i vassdrag. Mattilsynet er gitt myndighetsansvar til å følge opp fare for spredning av sykdommer som krepsepest etter egen forskrift, i tillegg til å følge opp smitte av laksefiskparasitten Gyrodactylus salaris. Kommunene og Kystverket er myndighet etter Havne- og farvannsloven. Dette for å nevne noen.

Vi har ekspertene du trenger

Rambølls avdeling for biodiversitet og økosystemer har eksperter som kan bidra til at prosessen går riktig for seg og til riktig tid, men for at vi skal klare det, må vi kobles inn tidlig nok i prosessen. Saksbehandlingstiden kan være lang, fra noen måneder til et år hos ulike myndigheter. For å sikre at myndighetenes samordnede saksbehandling kan gå mest mulig knirkefritt for seg, legger Rambøll til rette for at alle relevante myndigheter får oversendt samme informasjon, og vi følger opp vedtak som fattes av den enkelte myndighet og at informasjonen når tilbake til kunden raskest mulig.

For at våre kunder skal rekke å ha alle nødvendige tillatelser på plass, er det viktig at vi kobles på tidlig nok i prosjekteringsfasen. Slik unngår vi at søknadsplikten glemmes, og vi reduserer sjansen for kostnadskrevende utfordringer som følger ved å ikke ha tillatelsene på plass. Forsinkelser kan medføre økonomiske belastninger knyttet til innleid utstyr og personell. I tillegg kan manglende tillatelser føre til ulovlighetsoppfølging som omfatter bøter og krav om retting. Brukstillatelser og ferdigattest for installasjoner i eller nær vassdrag vil ikke utstedes, dersom tillatelsen til tiltak i vassdrag uteblir. Slike situasjoner unner vi ingen av våre kunder å måtte oppleve.

Vil du vite mer?

  • Therese Fosholt Moe

    Leder for avdelingen Naturmangfold og økosystemer i Rambøll Miljø

    +47 986 27 650

    Therese Fosholt Moe